?Spørsmål
Vi har en gutt i barnehagen som ikke får være med i "gjengen". Det er til sammen fem 5-åringer og denne ene får ikke være med de andre. Vi har forsøkt å få ham med på flere måter, men det er liksom som om de ekskluderer ham uansett hva vi gjør.
Har du noen tips til hvordan vi kan få unger mer inkluderende?
Beste hilsener
Siri
!Svar
Kjære Siri!
Jeg vet ikke hva dere har forsøkt. Du sier dere har prøvd på ”flere måter” og jeg må ta høyde for at mine råd kanskje allerede er utprøvd med dårlig resultat. Umiddelbar tanke i forhold til ditt spørsmål: ”Hvordan kan vi få unger mer inkluderende?”:
Jeg ville begynt i andre enden. Veldig ofte, når et barn blir utestengt, handler det om at akkurat dette barnet har en oppførsel som forstyrrer/ødelegger leken. Det kan være at barnet, av ulike grunner, ikke forstår de ”lekekodene” som er nødvendige for at leken skal flyte. Dette kan dreie seg om grunnleggende utrygghet (noe som fører til problemer med å ”forlate” virkeligheten og ”hengi” seg til leken, dermed driver barnet og korrigerer uavlatelig, noe som frustrerer de andre barna), barnet kan ha dårlig språkforståelse, dårlig sosiale ferdigheter etc.
Som så mange ganger før blir mitt råd: Observer, observer, observer. Systematisk og over tid. Ha fokus på denne guttens samhandling med de andre barna. Jeg er temmelig overbevist om at dere vil få øye på ting dere ikke har sett før. DA kan de voksne gå inn og gjøre noe. Leke med ham alene. Ta ham tilbake til ”scratch” ved å ”øve på” gi og ta – vente på tur og etter hvert innføre mer innfløkte koder og regler. SÅ kommer tiden for å trekke andre barn inn – forsiktig og gradvis. Husk: de voksne må IKKE forlate ”åstedet” før dere er sikre på at han behersker leken og er godtatt av de andre.
Førskolebarn er vanligvis mye mer inkluderende enn oss voksne, er min påstand. Men det er klart: hvis et barn oppfører seg på måter som forstyrrer for de andre barnas inntreden i lekens verden, så vil de ekskludere.
Parallelt: vi må hele tiden arbeide med barnegruppa i forhold til ulikheter, toleranse, inkludering etc. MEN: jeg tror ikke vi kan ”programmere” barn til å godta all mulig avvikende atferd. Hvis DET er situasjonen, bør vi sette innsatsen inn overfor det barnet som skiller seg ut.
Lykke til!
Annlaug