Jeg har en mann som jobber i barnehagen. Han er hyggelig, snill og har alle de egenskapene man trenger. Jeg liker ham, de ansatte liker ham, men jeg har ett problem: Nesten alle barna er redd ham. Han er en ganske stor og kraftig mørk mann med sort skjegg og en grov stemme. Barnehagen ligger i et ganske homogent nabolag og denne mannen passer i så måte ikke inn i det hele tatt. De fleste av disse barna har neppe sett en mørkhudet mann før og i alle fall ikke en på 1,95 med mørk stemme og mye skjegg. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Mannen har selvironi, men det er jo på kanten å be ham snakke lysere og barbere seg.
Har du noen råd?
Jenny (fersk som leder)
Hei, Jenny!
Seinest i går hadde jeg en forelesning hvor vi blant annet snakket om viktigheten av at barn får erfaringer med ulike mennesker. Eksempelet jeg brukte er til forveksling likt din historie.
Små barn er ofte engstelige for nye situasjoner eller nye mennesker. En høy, buldrende stemme vil oppleves skremmende dersom barnet ikke har erfart dette tidligere. Barn trenger å lære at det ikke er farlig. Den eneste måten å lære på, er gjennom å bli eksponert for det - i trygge omgivelser. Over tid – og med støtte fra miljøet rundt, vil de fleste barn legge redselen vekk.
Når barn har adgang til ulike voksenmodeller, utvikler de verdifull kompetanse. De får erfaringer rundt variasjoner i personlige væremåter, tanker og ideer hos voksne, de får språklig stimulans (flere voksne å lytte til/snakke med) og slik utvikles et større forråd av kunnskap og ferdigheter. Derfor er det en ressurs at vi er forskjellige.
Du sier to ting som gir meg noen tanker rundt hva som kan gjøres:
For det første: ”Nesten alle barna er redd ham”. Stikkord: ”Nesten”. Altså ikke alle. Her går det an å begynne. Kanskje denne mannen kunne fått ansvaret for et opplegg med de barna som ikke er engstelige? I så fall tror jeg at det bør skje i åpenhet, altså at alle barna får med seg at gruppen skal gjøre noe gøy sammen med ham. Uansett tenker jeg at han bør holde seg nær de barna som ikke er engstelige. Barn lærer også av å observere/kopiere andre barn. Når de engstelige barna ser at andre barn trives med ham, kan det virke attraktivt og hjelpe dem et skritt videre.
For det andre: ”Mannen har selvironi”: Flott! Da er halve jobben gjort. Jeg er enig med deg i at du ikke kan be ham om å endre den han er. Men jeg tror jeg ville tatt en prat med ham og foreslått at han kan ”ligge litt lavt” i forhold til de engstelige barna (og kanskje dempe stemmen litt?). I stedet for å oppsøke dem og ta initiativ, kan det være lurt å vise interesse, men være litt avventende. På denne måten håper jeg at barna etter hvert vil forstå at han ikke er farlig og utvikle tillit til ham.
Lykke til! Annlaug