?Spørsmål
Jeg lurer på om du har erfaring med barn som dras mot høyder. Det er ei jente på avdelingen min som er ca 4 år. For en liten stund siden brakk hun benet på en tur i barnehagen ved at hun hoppet ned fra en høy stein. Jeg så at det skjedde. Barna lekte på den, men det var så høyt at jeg tror ikke barn vanligvis vil tørre å hoppe ned fra den. Spesielt ikke en fireåring, Denne jenta sto og så og så hoppet hun. Helt sprøtt. Jeg har tidligere reagert på at hun nærmer seg skumle høyder når vi er på tur. Vi er en naturbarnehage, så vi er mye på tur.
Jeg har hørt om slikt tidligere. Liksom pyromani, men det gjelder høyder. Har du noen erfaring og noen tips. Vi bør selvsagt unngå høyder der hun kan skade seg senere, men noe litt mer langsiktig?
Takk
Hilsen Therese
!Svar
Hei, Therese!
Nei… Dette har jeg ikke hørt om tidligere. Det jeg imidlertid har erfaring med, er at barn- som voksne – er forskjellige. Den ene gangen jeg ble lurt opp i en berg- og dalbane, gråt jeg som en unge da vi kom ned (og jeg var voksen!). Det var definitivt ikke noe for meg. Min egen datter derimot, kunne ikke få nok og fant turen kjedelig om det ikke var mange ”loops” underveis. Noen mennesker ser ut til å elske fart, spenning og opplevelser som er på grensen til å være farlige (av og til over grensen). Kanskje har de dette i seg allerede fra de er små?
I løpet av de årene jeg selv arbeidet i barnehage støtte jeg stadig på barn som vi måtte ”gjete”. De oppsøkte farlige situasjoner og de var kjappe. I og med at vi kjente barna godt, sørget vi for at disse barna alltid hadde voksne øyne rettet mot seg. Dermed opplevde jeg heldigvis aldri at noen ble skadet.
Så til ditt spørsmål. Først og fremst tenker jeg at dere må organisere slik at denne jenta ikke skader seg igjen. Siden dere vet at hun ikke selv klarer å bedømme om det hun gjør er farlig, må de voksne gjøre vurderingen og stoppe henne. I tillegg blir det viktig å legge til rette for aktiviteter som kan gi henne spenning og utfordringer, uten fare for liv og lemmer. Hva med klatrevegg eller trampoline? Samtidig: i og med at hun er fire år, kan ting forklares med ord. - Hvordan man kan unngå farer, hvorfor ting er farlig osv.
Hvorvidt denne jenta har en ”sykelig” dragning mot høyder, er et spørsmål jeg ikke har kompetanse til å uttale meg om. Jeg tror imidlertid at erfaring og modning hos henne kombinert med bevisst arbeid fra dere, vil hjelpe henne. Når det er sagt: Dersom god organisering (sikkerhet), utfordringer og forklaringer (over tid) ikke hjelper overhode, finnes det hjelp å få utenfor barnehagen.
Lykke til!