Vi har en jente på avdelingen som stadig vekk oppsøker tripptrappstolen for deretter å lene seg forover og sitte og riste med bena og hele kroppen. Det kan virke som hun er i sin egen verden når hun gjør dette. Hun bruker mye krefter på dette og blir rød og svett. Alder 2,5 år. Hvis vi sier nei, blir hun lei seg. Vi prøver å avlede, men hun starter ofte igjen. Dette skjer altså ved bordet, i samling eller ved at hun oppsøker stolen selv for å gjøre det.
Vi er usikre på hvordan vi skal gripe dette an.
Hilsen N
Kjære deg… det kan jeg godt forstå! Ikke vet jeg hva dette skyldes og ikke har jeg skråsikre meninger om hva dere kan gjøre. Kanskje er det ikke så viktig hvorfor hun gjør som hun gjør, men jeg tenker at hun hadde ikke gjort det om det ikke oppleves positivt på en eller annen måte. Dermed kan det nok være en ide å finne fram til andre ting hun virkelig liker og ta henne med på dette i stedet. Altså avlede med noe som er mer attraktivt.
Sånn sett, så gjør det jo ingen ting om hun sitter og rister litt av og til, men jeg forstår på deg at hun gjør det temmelig ofte og det kan umulig være videre positivt for henne. Det hender ikke så sjelden at førskolebarn får ”uvaner” som de ikke alltid klarer å legge vekk ved egen hjelp. (kremting, hopping, lyder, dunking etc.). Vanligvis går det over av seg selv, men av og til må vi voksne trø til og lede barnet over i noe annet.
Så: observer henne nøye, finn ut når hun virkelig er glad, gi dette i bøtter og spann samt masse oppmerksomhet, fysisk kontakt og forsøk og ligg et skritt foran henne. Når dere ser at hun planlegger å gå inn i ”transen” sin må dere være der og overraske henne med noe helt annet. Å nekte henne med ord, tviler jeg på vil føre til suksess. Aktive, lydhøre voksne med humor og tålmodighet kan imidlertid få til mye.
Om problemet forsterkes eller ikke opphører etter hvert, ville jeg vurdert å få hjelp fra andre instanser.
Lykke til!