De nye basebarnehagene er store, og består av et stort antall voksne og barn. De er i prinsippet ofte bygd opp, strukturert og organisert ut fra en klokketro på at barna er såkalte kompetente samfunnsaktører, og at det viktigste i barns hverdag er å møte mange andre barn i spennende, kreative og nyskapende fysiske miljø. I denne kronikken vil vi rette oppmerksomheten mot de minste barna og deres behov for nærhet, stabilitet og trygghet. Vi ønsker med dette å bidra til en debatt omkring hva som er viktig for at basebarnehagene skal bli gode barnehager for de aller minste.