Kilde: Aftenposten
- Barn og unge med språkvansker utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier spesialpedagog Guro Bergseth.
- Mange barn og ungdommer får oppveksten ødelagt på grunn av språkvansker. Barnehager og skoler forsømmer ungene som ofte får stempel som tapere, både faglig og sosialt, fortsetter Bergseth.
Hun er spesialpedagog og rådgiver i GKB-Foreldrehjelpen, og var i syv år leder for Foreldreforeningen for barn med språkvansker.
En kartlegging har vist at hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5 til 7 prosent av dem har spesifikke språkvansker, som trolig aldri vil forsvinne, men med riktig tilrettelegging og opplæring trenger ikke konsekvensene bli så alt for store. Det tilsvarer rundt en- to elever i hver skoleklasse.
- Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle (SV). Hun vil ikke bidra til at foreldre til barn i barnehagealder skal uroe seg.
- Vanskene identifiseres ofte ikke før barna har gått flere år på skolen, og da er de gjerne allerede stemplet som tapere, og mange av dem klarer ikke å ta igjen forspranget jevnaldrende med normal språkutvikling har fått. De blir stående igjen uten kompetanse når de er ferdig med skolen, sier Guro Bergseth.
Uten verdig liv
Forskning viser at barn i alderen fra 18 måneder til seks år med normal språkutvikling, lærer ni nye ord daglig. Barn med spesifikke språkvansker lærer i beste fall ni nye ord på seks måneder, sier Bergseth.
Språkvansker kategoriseres ifølge Statped (Spesialpedagogisk støtte) slik:
- Problemer med å forstå og oppfatte tale.
- Problemer med å uttrykke seg.
- Uttalevansker
- Pragmatiske vansker, det vil si bruken av språket.
- For disse barna kan det å bli oppdaget når de er to år og få rett oppfølging, være forskjellen på et verdig liv eller ikke. Kan de hjelpes til et større ordforråd, stiller de med et helt annet utgangspunkt i første klasse. I dag har mange tapt fra første time. Mens de forsøker å forstå første setning, raser læreren 50 setninger videre. De er sjanseløse.
Forskjeller
Mandag skrev Aftenposten om en studie som har vakt stor oppsikt både i Norge og i USA. Den viser at de «flinkeste» fireåringene i en barnehage forstår tre ganger så mange ord som de «svakeste.» Ulikhetene som ble etablert i førskolealder vedvarte da de samme barna ble testet tre år senere. En av forskerne bak studien, professor Monica Melby-Lervåg sier ordforråd og begrepsforståelse er avgjørende for hvordan barnet presterer i de fleste teoretiske skolefag.