Hvordan bruke matte i barnehagen for barn mellom 5 og 7 år

Hvordan bruke matte i barnehagen for barn mellom 0 og 3 år

Hvordan bruke matte i barnehagen for barn mellom 3 og 5 år

Teknologi påvirker miljø og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve og forstå hvordan ting fungerer. Hittil har bruk av IKT sammen med barn som regel vært oversett i barnehagen.

Matematikk omgir oss og angår oss hele livet. Det nyfødte barnet som bruker formgjenkjenning for å skille ansiktet til mor fra ukjente, toåringen som utforsker volum og form ved hjelp av sand og vann i sandkassen, fireåringen som trenger telling i prinsessespillet, seksåringene som diskuterer om hundre tusen er mer enn en million, åtteåringen som lager mønsterborder på påskeegget, tolvåringen som regner ut hvilket mobilabonnement som lønner seg og den voksne som leser grafer og tall i media er bare glimt av matematiske utfordringer vi møter.

Barn med nedsatt funksjonsevne er først og fremst barn. Samtidig har de rett til en barndom preget av de samme verdier som for andre barn. I dette temaheftet vil vi komme med noen innspill som kan være utgangspunkt for refleksjon og drøfting omkring arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

Dette rare livet, som hver og en har bare ett av. Som beveger og be-rører, uten angrefrist og klagerett. Dette livet, som ikke kan begripes kun med tankens og logikkens kraft. Som ikke lar seg fange i et ruteark av grått papir. Dette livet, som svinger over høydedrag og nedad bakker. Som tar tøffe tak i verden, for til slutt å leke med den. Dette livet, som renner over av champagne, og som drukner i en svart tragedie. Som forskrekker og fortryller. Det sitter i fingrene, i øyelokket og på fanget, dette livet. En pekefinger, et pust og et blikk forteller om en vilje og en lyst. Lysten til å kjenne strenger mellom to, og tre og flere. Lysten avler drømmer, men her i dette rommet skrives ikke drømmene, de leves kanskje kun, i øyeblikk og i sekund.

Hva er likestilling? Isabel på nesten 3 år og Kalle på 5 er på sove- og lekerommet sammen. Venninnen til Isabel, Siri, løper til og fra mellom de ulike rommene i barnehagen. Jeg kommer inn, sier «Hei!», og setter meg ned. Her inne, i dette rommet, skjer det spennende ting, sier en av de voksne på småbarnsavdelingen. Isabel har kledd seg ut. Hun har på seg en brudekjole og svarte sko i størrelse 38.

Mange daglige ledere /styrere i barnehagene sier de ønsker seg menn i sine personalgrupper, men de finnes ikke i søkerbunkene. Det er riktig at det ikke er mange menn blant søkerne verken blant assistenter eller pedagogiske ledere, men det er likevel mye man kan gjøre både før og etter at man har ansatt menn.

Når barna leiker ute er det ofte en annen leik enn den som foregår innendørs. Uteleiken er mer grovmotorisk og barna bruker større deler av kroppen. Leiken blir ofte preget av stor aktivitet og gjerne med høyere støynivå enn inne. Flere barnehager rapporterer om mer rolleleik og improvisasjonsleik ute enn inne.

I den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fag-området Nærmiljø og samfunn: «Gjennom arbeid med området nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.»

Det norske samfunnet er mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk preger på ulikt vis samfunnet vårt. Det at befolkningen i Norge preges av mangfold får også konsekvenser for barnehagene. Barn kommer til barnehagen med forskjellige behov, ressurser og ønsker. Hvordan ivaretar personalet i barnehagene språklig ogkulturelt mangfold slik at alle barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen?

Temaheftet er ment som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med å legge til rette gode språkmiljø og språkstimulering i alle norske barnehager. Forfatterne står ansvarlig for innholdet.

Temaheftet skal gi inspirasjon og grunnlag for refleksjon omkring arbeidet med å leggje til rette for gode språkmiljø og språkstimulering i alle norske barnehagar. Forfattarane står ansvarlege for innhaldet.