Overgrep?
torsdag, februar 10, 2011 at 3:39PM ?Spørsmål
Hei
De siste ukene har vi alle blitt rystet over overgrepssakene i media. Barn som utnyttes av sine foresatte er vel kanskje det mest forferdelige man kan tenke seg. Jeg merker med meg selv at jeg kikker litt ekstra og er litt ekstra påpasselig overfor barna og foreldrene i barnehagen. Jeg jobber i en stor barnehage med mange sosiale tilfeller. Hva bør jeg se ekstra godt etter for å avdekke evt. tilfeller? Er det noen spesielle tegn der man bør være veldig oppmerksomme? Er det tegn som er sikre tegn på seksuelle overgrep? Jeg vil gjerne vite om hva du tenker rundt dette.
Og til sist: Bør man varsle fra ved mistanke eller vente og se?
Hilsen
Kine
!Svar
Hei Kine!
Du tar opp et tema som kanskje er det vanskeligste av dem alle. Det vekker sterke følelser og berører oss på helt andre måter enn andre utfordringer vi står over for når vi arbeider med barn. Innledningsvis og generelt vil jeg si: dersom barnehagen (eller enkeltpersoner i barnehagen) er bekymret for om barn er utsatt for noen som helst form for omsorgssvikt, har vi plikt til å melde fra til Barnevernet.
”Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Den gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar, og er særlig aktuell for de som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor, familievernkontor og krisesentre. Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av Barnevernloven § 6-4 ”.
(http://www.handboka.no/Vgs/Veiled/Dep/opplysningsplikt.htm)
Videre:
Barne- og familiedepartementet ga i 2003 ut heftet: ” Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet”. Her vil du finne informasjon og svar på det du spør om. Se linken under. Les, lær og del kunnskapen din med andre. Lykke til!
Annlaug
Reader Comments (1)
Det du tar opp er et kjempeviktig tema, og det er kjempeflott at du setter fokus på dette. Min barnehage setter nå våre samarbeidspartnere som et viktig tema på personalmøtene dette året. I går hadde vi besøk av barneverntjenesten. Det var et veldig bra møte. De fortalte litt om hvordan de jobber, og vi kan komme med anomyme "saker" , enten som du har nå eller som du kanskje har som en klump i magen fra tidligere år, hvor du kanskje skulle ha meldt i fra. Vi fikk da direkte tilbakemelding fra de om dette var bekymringsfullt. Veldig lærerrikt. Nå har vi blitt kjent med enkelt personer i barneverntjenesten som gjør det lettere for oss og ta en telefon for å diskutere en mulig "sak". Jeg har selv gjort det flere ganger tidligere, og føler at det er veldig trygt. Det er også viktig å ta det opp i personalgruppen for å se om det er andre som også har lagt merke til noe.
En annen ting som er viktig er at ansatte i barnehagen skal ikke bevise noe, vi skal bare melde fra at vi er bekymret og at ting ikke helt stemmer. Det er barnevernet som skal finne ut av saken. Vi som jobber med barn må også bli bedre på å si i fra til foreldrene på foreldresamtaler om at det er ting som bekymrer oss(ikke seksulle overgrep eller fysisk misshandling) slik at foreldrene får mulighet til å endre på det. Hvis det ikke skjer endringer må man ta det videre. Husk vårt fokus skal være på barnet og ikke hva foreldrene må mene.
Ting man skal legge merke spesiellt merke til er hva slags kommunikasjon er det mellom barnet og foreldrene i hente og bringesituasjon. Hvordan er det med klær mat og utstyr. Man skal snakke med foreldrene når foreldrene ikke klarer og følge opp barnet. Endringer i barns adferd forteller at det skjer noe i barns liv som innvirker på barnet. Snakk med barna, følg opp med spørsmål, fordi det er ikke sikkert barnet mener det du tror det mener.
Har akkurat lest et hefte som heter: " Når barns adferd gjør deg bekymret - samarbeid med barnevernet til barnets beste". Kjøpt den på lex.no til kr 80. Veldig bra lesning for alle ansatte. Anbefales!!!!!!!!!
Når man får en følelse av at ikke alt er som det skal - MÅ vi gå videre med det. Vi kan være barnet redning fra en situasjon som ikke er bra for barnet.