Fysisk vold?
fredag, februar 10, 2012 at 12:19PM 
?Spørsmål
Jeg har mistanke om at en i barnehagen blir utsatt for fysisk straff hjemme. Jeg trenger noen innspill til hvordan jeg griper dette an med foreldrene. Hvordan jeg kan snakke med dem uten at de kommer for mye i forsvar, samtidig som jeg vil (om mine mistanker stemmer) få dem til å slutte med denne avstraffelsen.
Mistankene mine bygger på et par blåmerker ved et par, tre anledninger. Jeg har ganske enkelt spurt jenta hvor hun har fått dem fra og hun har svart at det er mamma som klemmer når hun blir sint. For øvrig kan jeg si at jenta er helt vanlig, hyggelig, høflig og foreldrene også.
Hilsen J
!Svar
Kjære deg!
Jeg håper du tar feil… og det håper nok du også …
Før det er avklart, har du imidlertid noen utfordringer foran deg.
I Lov om barn og foreldre (barneloven) § 30, står det:
”Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.”
Med andre ord: Det er forbudt å utøve vold mot barn i Norge.
På regjeringens nettsider kan vi lese følgende om fysiske og psykiske overgrep mot barn:
”Fysiske og psykiske overgrep mot barn fra foreldrenes side gir grunnlag for inngrep (hjelpe – eller omsorgstiltak) fra barnevernet. Norsk straffelovs bestemmelser om ”legemsfornærmelse” eller ”legemsbeskadeligelse” gjelder også foreldres bruk av vold mot barn.”
Alle som arbeider i barnehage har i følge lovverket ”opplysningsplikt” til barnevernet ved mistanke om vold (og annen omsorgssvikt) mot barn i hjemmet. Rammeplanen (2011) understreker dette samtidig som det pekes på at foreldrene må få informasjon om denne opplysningsplikten. Hvordan (og om) dette gjøres i barnehagene, vet jeg ikke, men litt sleivete sagt, kan vi kanskje kalle opplysningsplikten barnehagens ”ris bak speilet”. Vi kan ikke forhindre at barn har det vondt hjemme, men vi har øyne og ører og vi ser og hører godt, noe vi i tillegg er pålagt å gjøre. Dette bør foreldre få vite.
Så til din situasjon:
Jeg tror det er vanskelig å unngå at foreldre kommer i forsvar når de blir konfrontert med egen tilkortkommenhet. Likevel er det nok det du bør gjøre. Selv ville jeg ringt barnevernet og bedt om deres anbefalinger. De har bred erfaring fra liknende situasjoner og har antakelig råd å gi. Om barnevernet sa seg enige med meg, ville jeg arrangert et møte med foreldrene og sagt det som det var. Punkter for samtalen:
- Dette så jeg
- Dette spurte jeg om
- Dette svarte barnet
Etter at du har sagt ditt, er det foreldrenes tur. Det skal nok mye til for at de ”legger seg flate” og innrømmer vold el. l. Likevel vil reaksjonene du får inneholde informasjon som kan gi deg et inntrykk. Videre i samtalen bør du referer til lovverket som forbyr vold mot barn samt informere dem om barnehagens opplysningsplikt til barnevernet.
Om du er heldig vil det at noen har mistanke og sier fra, kunne være nok til at volden (ja, jeg kaller det vold) opphører. Uansett: OM det barnet forteller er korrekt, så vet foreldrene at barnehagen følger med.
Som sagt: be om råd fra ”ekspertene” og ta det derfra. Lykke til!
Annlaug
