Hvem snakker med barna?

?Spørsmål
Jeg hørte på radioen i dag en psykolog som mente at det var foreldres ansvar å forklare barn hva som nå skjer i Japan, fordi det å se at ting vi har rundt oss til vanlig blir skylt bort, kan skape traumer. Hvordan mener du vil skal håndtere slike naturkatastrofer og annet overfor de minste?
Ole
!Svar
Hei, Ole!
Jeg fikk antakelig med meg den samme reportasjen som deg og stusset over at det overhode ikke ble nevnt at foreldre bør skåne små barn for denne type inntrykk. Mine egne barn vil antakelig si at jeg var temmelig hysterisk når det gjaldt å kontrollere hva de fikk se på tv. Selv tror jeg ikke dette er det verste jeg gjorde mot dem…
Jeg mente den gang – og mener fremdeles – at nyhetssendingene ikke er barneprogram.
Jeg er imidlertid klar over at barn snapper opp inntrykk (bilder, lyd, fortellinger) også utenfor hjemmet. Vi har ikke kontroll på alt og det barna våre er opptatt av bør vi kunne snakke med dem om. Når vi samtaler med barn om ”voksne” temaer, tror jeg det er viktig å holde oss der barnet er. Det er ikke sikkert at barnet er ute etter en lang og omstendelig forklaring på alt som skjer. Ofte kan det være en (for oss) liten detalj som synes viktig.
Jeg fant en liten tankevekker på Facebook her om dagen:
Så: finn ut hva barnet tenker/vet/er engstelig for og hold deg der. La barnet styre veien videre.
Unicefs hjemmeside gir følgende råd som kanskje kan være til hjelp:
Hvordan snakke med barna?
Gi barna tid til å snakke
Lytt til deres reaksjoner og følelser
Ta utgangspunkt i det barna er opptatt av
La barna selv bestemme hva de vil snakke om
Du trenger ikke å ha svar på alle spørsmål - det er ok å fortelle barnet at vi ikke vet
Gjør det tydelig for barnet at det er de voksne som har ansvaret for å sikre at barn og voksne får den nødhjelpen de har behov for
Lykke til!
Annlaug