Full far og juleevangeliet

?Spørsmål

Jeg lurer på om du har noen innspill om barn og tidsklemme. Jeg synes foreldre haster så fryktelig i levering og henting i barnehagen. Vi har gjort noen grep, laget det attraktivt med kaffe om morningen for å invitere til at foreldre bruker litt mer tid ved levering og henting. Det hjelper litt, men ikke på de som trenger det. Det er et knippe foreldre som aldri tar seg tid til å bry seg om barna når de leverer og henter. Hvor ille er det?

Hilsen
Anne

!Svar

Hei Anne!

Hvor ille er det? sier du, og jeg sier: det kommer an på. Det er slett ikke sikkert det er ille i det hele tatt, men jeg antar at siden du opplever dette som et problem, så er det fordi du er bekymret for enkelte av disse barna. Jeg kan si mye om barn og tidsklemme, men her og nå tror jeg heller jeg vil prøve å være konkret i forhold til det du faktisk spør om.

Når vi arbeider i barnehagen, har vi fokus på hva som er best for de barna vi har med å gjøre. Vi ønsker dem bare godt, og det er en viss fare for at vi med dette kan komme til å forvente litt i overkant mye av foreldre og andre som er deltakende i barnas liv. Vi har høye standarder som vi skal arbeide i forhold til, vi har mye kunnskap om hva barn trenger, men dessverre er virkeligheten ofte ikke optimal. Umiddelbart (og kanskje provoserende) spørsmål: Hvor god tid har du selv om morgenen eller på ettermiddagen? Jeg tror nok at jeg ville blitt karakterisert som en ”travel” mamma da mine barn gikk i barnehagen. Om morgenene var håpet at alt skulle gå på skinner, ingen skulle være sure eller bæsje på seg i det vi gikk ut dørene, de skulle spise fort og så være klar for avgang. Vel framme i barnehagen håpet jeg på god drahjelp fra de ansatte så avlevering kunne gå fort og smertefritt da jeg skulle kjøre gjennom byen i rushet og ofte MÅTTE rekke et møte. Om ettermiddagen var logistikken om mulig enda mer sårbar. Full fart. Hente unger, raske med seg skittentøy, matbokser og kosedyr, stoppe på veien for å handle, hjem i rushtrafikk, sette over poteter med en unge på hofta, hjelpe eldstemann med lekser mens jeg aktiviserte den mellomste. Så middag i full fart, påkledning og ut i bilen. Turn, spilling, barneteater, kjøring, kjøring, kjøring. Hele tiden mens hjernen surret og gikk rundt oppgaver både hjemme og på jobb. Jo; jeg var TRAVEL. Optimalt for barna mine? Nei. Men det var sånn det var og jeg vet at det er sånn det er for mange småbarnsforeldre også i dag.

Dette betyr IKKE at vi i barnehagen skal gi opp å få til ting som vi ser på som viktig for barna våre. Men vi bør ha i bakhodet at det kan være all verdens med gode grunner for at foreldre ikke alltid hopper når vi sier hopp.

I din situasjon: For det første ville jeg informert alle foreldrene om viktigheten av tid og ro i hente/bringe – sitasjoner på et foreldremøte. I tillegg: Hvis det er enkelte barn som virkelig hadde trengt mer tid og tilstedeværelse fra foreldrenes side, ville jeg kalt inn disse foreldrene inn til en samtale. Alle foreldre ønsker det beste for barna sine, og med grundig og god informasjon fra deg, kan dere kanskje finne fram til noe positivt SAMMEN. Kanskje kan den travle mor eller far legge inn èn morgen eller ettermiddag i uka eller annenhver uke hvor de bruker litt mer tid? Om dette ikke går blir det viktig å ha tunga rett i munnen og tenke gjennom: hva er VÅRT ansvar her?

Jo: det VI kan gjøre, er å sørge for at barnehagen representerer en motvekt til det stresset mange barn opplever daglig. VI sørger for ro, tid, og oppmerksomme voksne som SER. Så må vi ”slippe taket” i det vi likevel ikke kan endre, for å bruke energien vår på det som er mulig å få til.

Lykke til, Anne!

Annlaug