Vil ikke gå på do
torsdag, november 5, 2009 at 7:56PM ?Spørsmål
Vi har ei jente på 3,5 år som har slutta med bleie, men som nekter å gå på do i barnehagen. Hun vil ikke gå inn på doet i det hele tatt. I det siste har hun tisset på seg på turer og i utetiden. Hun går inn på do når hun skal vaske fingrene før mat, men ikke når det er snakk om å gå på do. Hun går på do hjemme, både alene og sammen med mor eller far. Vi har snakka med foreldrene, og prøvd at de også kan være med henne inn på do i barnehagen, men det har heller ikke virka Vi har prøvd med klistermerke-belønning, men hun nærmer seg ikke doskåla... Hun har gått i barnehagen siden februar. Vi syns dette er trasig for henne selv- det er jo ikke noe gøy å tisse seg ut. Samtidig går vi mot vinter, og vi er redde for at vi ikke skal oppdage at hun har tissa seg ut med en gang, slik at hun kan bli gående bløt ute i minusgrader. Det kan heller ikke være bra for kroppen å holde seg i så mange timer. Hva kan vi gjøre for å få henne til å gå på do???
Johanne
!Svar
Hei Johanne!
Her beveger vi oss vel inn i spesialpedagogikken, hvilket ikke er mitt spesiale. Kan godt hende det finnes gode og velprøvde metoder for å løse denne type situasjoner, men jeg vet ikke om noen. Jenta er 3, 5, sier du. Dermed går jeg ut fra at hun begynner å få en relativt god språkforståelse. Jeg har en idé som kanskje høres brutalt ut. Den handler om å ta henne på alvor og den handler om naturlige konsekvenser av hennes eget valg. Jeg ville forsøkt (NB! hvis foreldrene er enige) å ha en god og lang prat med henne. I denne samtalen ville jeg gitt tydelig utrykk for at jeg har skjønt at hun ikke vil bruke doen vår. Jeg ville også sagt at jeg ikke vet hvorfor, og spurt om hun kan forklare. Uansett om du får forklaring eller ikke, ville jeg formidlet at ingen kan tvinge henne til å bruke doen. Dette bestemmer
hun helt selv.
Så (nå kommer den brutale delen) ville jeg fortalt henne at jeg er blitt enige med mor og far om at vi får bruke bleie i barnehagen til hun bestemmer seg for å bruke toalettet. Jeg hadde begrunnet dette godt med de samme begrunnelsene som du viser til i ditt innlegg. Jeg ville overhodet ikke signalisert noen form for oppgitthet eller bebreidelser (verken med kropp, mimikk, tonefall eller ord), men vært helt nøytral. Bleie er et hjelpemiddel som mennesker bruker når ting kommer i buksa, og som sådan er det nøytralt.
Til slutt: ”Når du bestemmer deg for å begynne å bruke do i stedet, så kommer du bare og sier fra, og så trenger du ikke bleie mer”. Stort smil fra deg, og et ”OK?”
Jeg har benyttet denne tilnærmingsmåten mange ganger når ting har låst seg for et barn. Min erfaring er at når barnet får bekreftelse på at det selv bestemmer og samtidig får oversikt over konsekvensene, så skjer det noe.
Når det er sagt; Jeg må også ta høyde for at dette barnet kan være engstelig for et eller annet som har med toalettene i barnehagen å gjøre. Dermed er det mange spørsmål en kan stille seg. Kan hun ha opplevd noe ubehagelig? Får barna være i fred når de går på do? Hvordan er stemningen i disse situasjonene? Alle disse tingene bør selvsagt være ”sjekket ut av saken” før du evt. prøver min ide…
Lykke til!
Annlaug
