Færre innvandrere får kontantstøtte

(Kilde: Aftenposten Foto: sv.no)

Færre innvandrerfamilier mottar kontaktstøtte. Flere innvandrerbarn går i barnehage. Det er bra, mener Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

I dag lanserer statsråden sin lenge varslede stortingsmelding «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» i Kværnerdalen barnehage.

«Gladnyheten» om kontantstøttenedgang kommer som en kommentar til at offentlige utredninger tidligere har beskrevet kontantstøtten som et sterkt hinder for å få innvandrerkvinner ut i arbeid. Det regnes også som viktig for integreringen og språkopplæringen av innvandrerbarn at de går i barnehage.

Regjeringen har kuttet i kontantstøtten, men ikke avviklet den.

Kjente tiltak

Stortingsmeldingen understreker at det er viktig å øke sysselsettingen blant innvandrere og særlig kvinnene. De konkrete tiltakene som følger meldingen er i stor grad allerede kjent fra statsbudsjettet, der de viktigste punktene er:

• En ny tilskuddsordning til kommunene for å bosette innvandrere raskere (32 mill.)
• Forsøksordning med gratis SFO for 1. – 4.-klassinger i Oslo Sør (innenfor departementets budsjett).
• Etablering av et nytt sysselsettingstiltak kalt «Jobbsjansen» (30 mill.)
• Styrke IKT-systemene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (10,5 mill. kr.)
• Etterutdanning av lærere og førskolelærere i flerkulturell kompetanse (30 mill.)
• Særlig tilskudd til bedrifter som tar imot lærlinger som har vært i Norge kort tid (6 mill.)

Alle skal med

«Norge skal ikke utvikle seg til et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere vil kår og deltar mindre i samfunnsfellesskapet enn resten av befolkningen», heter det i den nye Stortingsmeldingen.

Statistikken Regjeringen selv gjengir viser situasjonen i dag: Innvandrere er i mye større grad utenfor arbeidslivet, og særlig ikke-vestlige innvandrere.

Større andel av innvandrerbarn faller ut av videregående skole og innvandrerbefolkningen er sterkt overrepresentert blant de fattigste.

Distriktspolitikk

Flere innvandrere enn etniske nordmenn «har en vanskelig situasjon på boligmarkedet», heter det i meldingen, og mange av dem med vanskeligheter på boligmarkedet bor i Oslo. Dette vil Regjeringen blant annet løse ved «å synliggjøre at distriktskommuner byr på muligheter som byene ikke har».

Innvandrere og deres barn utgjør 13 prosent av den norske befolkningen. Det er store ulikheter i sysselsetting og levekår innenfor denne gruppen, der arbeidsinnvandrere fra nye EU-land greier seg mye bedre enn flyktninger fra ikke-vestlige land og deres familier.