Tredoble kontanstøtten

Foto: KRF. Ropstad TV

På KrFs landsmøte i slutten av april vil Kjell Ingolf Ropstad foreslå å tredoble kontantstøtten for ettåringer fra 3.303 kroner til 10.000 kroner i måneden. For toåringene vil han foreslå en økning til 5.000 kroner. I tillegg vil han gjøre det lettere å kombinere barnehage og kontantstøtte.

Ropstad vil ikke gå med på at å gi innvandrerkvinner ytterligere økonomiske insentiver for å være hjemme med barna, vil hindre språkutviklingen.

- Arbeiderpartiet og SV skyver innvandrerbarna foran seg. Gratis kjernetid i barnehagene vil stimulere språkutviklingen til barna etter kontantstøttealderen, sier han til Aftenposten.

Gammeldags

Arbeiderpartiets Lene Vaagslid som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget har dette å si om Ropstads forslag:

- Dette er et gammeldags utspill fra KrF, som står i kontrast til det KrF sa under likelønnsdebatten i Stortinget i går. Det er spesielt at KrF vil bruke enda mer penger på å holde kvinner hjemme, sier hun til Aftenposten.no.

- I dag bruker vi 14 milliarder på kontantutbetalingen til familier. Jeg lurer på hvordan KrF vil hente penger til tredobling av kontantstaøtte, som er et gammeldags og lite treffsikkert virkemiddel, sier hun.



Språkproblemer for minoritetsbarn

Kilde: Dagsavisen Foto: Stortingets arkiv

Seks år gamle minoritetsbarn har et språknivå tilsvarende en norsk femåring når de begynner på skolen. Elevene skjønner ofte ikke hva læreren sier, viser en undersøkelse gjort av PPT.

Språkhandikap

Stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry (SV) mener minoritetsforeldre må ta et langt større ansvar for barnas språkkompetanse før skolestart og kommer med følgende oppfordring til:

Dropp kontantstøtten og send barna i barnehage så tidlig som mulig.

Dropp lange utenlandsopphold mens de er små.

Ikke ta barna ut av barnehage i lange perioder utenom feriene.

Stort gap

– Vi vet at mange minoritetsforeldre tar barna med på langvarige utenlandsopphold til hjemlandet når de er små og etter at de har begynt på skolen. Dette må foreldrene slutte med, sier Chaudhry til Dagsavisen.

– Det er utrolig bekymringsfullt at forskjellen systematisk er så stor. Spesielt når vi vet hvor hardt vi alle sammen jobber for at barn med minoritetsbakgrunn skal bli integrert og ha et best mulig utgangspunkt når de starter i førsteklasse, sier Chaudhry.

Kartlegge

– Foreldrene må rett og slett prioritere barnas språkutvikling, skolemestring og et vellykket liv i Norge framfor kontantstøtte og utenlandsopphold, sier stortingspolitikeren.

I dag går 55 prosent av de minoritetsspråklige 2-åringene i barnehage. Så fort kontantstøtten tar slutt, øker andelen til 81 prosent av barna.

– Dette viser hvorfor vi må kvitte oss med kontantstøtten, men fratar ikke foreldrene et selvstendig ansvar, understreker Chaudhry.

– Jeg mener barnehagene allerede har de verktøyene som trengs. Dette handler om å få en enda større språkbevissthet. Mye er gjort, men jeg er ikke fornøyd før minoritetsbarna er på samme språklige nivå som etnisk norske barn når de begynner på skolen, sier Chaudhry.

– Som SV-er er jeg glad for at vi har fått full barnehagedekning, at prisen er lav og at regjeringen gir gratis halvdagsbarnehagetilbud i bydeler hvor barn med minoritetsspråk er konsentrert, tilføyer han.



Full dekning. Hva nå?

Nytt 0-6 magasin er under produksjon. Hva slags barnehager ønsker vi? Små eller store? Er det en motsetning mellom kvalitet og kvantitet? Vi møter Kristin Halvorsen med blant annet disse spørsmålene.

Sikre deg allerede nå abonnement på 0-6 MAGASINET.

Abobber>>

Abonner som medlem av Fagforbundet>>



Sjansespillet

(Kilde Aftenposten)

42.000 av landets ettåringer går nå i barnehage, men vet vi om det er bra for dem?

Basebarnehage

I splitter nye Kværnerdalen barnehage i Oslo er 200 ettåringer samlet i én gigantisk murbygning. Barnehagen ligger mellom nybygde boligblokker og murstensrøde fabrikkbygg og har utsikt til E6 og Vålerenga-tunnelen. Det er en basebarnehage med store rom og et vell av aktivitetstilbud – gymsal, teaterscene, vannrom og sanserom.

Click to read more ...

De minste overses i barnehagen

Kilde: nrk.no & forskning.no

Hvordan har de minste det egentlig i barnehagen? Ikke alle klarer å fortelle det selv.

Nå har livet i to småbarnsgrupper blitt filmet over lengre tid, for å se hvilke muligheter barnehagen gir for vennskap mellom de yngste barna.

Førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo forsker på vennskap mellom små barn, og står bak prosjektet.

Resultatet viser at de aller yngste barna ofte blir oversett både av eldre barn og ansatte, skriver Forskning.no.

– Det er det verbale som dominerer. De som kan snakke blir sett og hørt, mens de yngste barna som bare peker og bruker kroppsspråk, har lett for å bli borte, forteller Greve.

Stabile voksne

Ifølge Greves doktorgrad, er vennskap mellom de aller yngste viktig, og det minne rpå mange måter om vennskap mellom voksne.

– Analysen viser hvor viktig der er å ha små barnegrupper, og at barna trenger stabile voksne med førskoleutdanning rundt seg, sier Anne Greve videre til Forskning.no.

Greve vil legge mer vekt på gamle verdier som tillit og trygghet.

– Vi må lytte til tilknytningsteori, som viser at det er viktig å ha voksne i nærheten, uttaler hun.

Anne Greve stiller spørsmål ved stadige interne reorganiseringer av de ansatte, som barnehager kan gjennomføre for å løse personalproblemer.