Kilde: Aftenbladet Foto: Morten Normann Larsen
Fagmiljøene er entydige på at det er best for små barnehagebarn å være i små grupper som består av ni barn og tre voksne.
Mange håpet regjeringen ville gå inn for dette. Men da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) la fram barnehagemeldingen rett før påske, ble det klart at regjeringen ikke vil bestemme hvor store gruppene skal være. Men den går inn for en bemanningsnorm som sier at det ikke skal være mer enn tre barn pr. voksen i småbarnsavdelingene.
OBS! Dette skal vel og merke ikke innføres nå, men innen 2020. Det tas også forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det", som det står på side 108 i Meld. St. 24 Framtidens barnehage.
Meldingen er nå til behandling i familie- og kulturkomiteen som skal avgi innstilling den 23. mai etter en høring den 24. april. Alle som vil påvirke hva så Stortinget kommer til å vedta, bør altså gi lyd fra seg innen den tid.
Mange er overrasket over dette fordi kunnskapsminister Kristin Halvorsens parti SV i sitt nye partiprogram går inn for en bemanningsnorm på 1:3 tilsvarende den som anbefales av Øie-utvalget (NOU 2012: Til barnas beste). Men heller ikke SV sitt program som nylig ble vedtatt på landsmøtet sier noe om når dette skal innføres. Det gjør Ap i sitt forslag til program: «Ap vil innen 2020 innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen. Normen må utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen er om lag på dagens nivå».
Hvorfor vil så regjeringen vente når Øie-utvalget er så klar på at dette er viktig for at vi skal ha god nok kvalitet i barnehagene? Øie-utvalget understreker at små grupper med få barn pr. voksen er særlig viktig for de minste barna, for barn med spesielle behov og for minoritetsspråklige. De bruker mange sider på å informere om forskning som underbygger dette. (Se blant annet side 61-64 og 92-95).
I meldingen nøyer Kunnskapsdepartementet seg med bare noe få setninger om dette. Det skrives om barn som om det ikke var særlig forskjell på en 1-åring og en 5-åring.
Hovedargumentet for ikke å gjøre endringer nå, er at departementet mener at Norge har "en relativt god bemanning i forhold til resten av Skandinavia" (side 52).
Den andre grunnen er at barnehageierne skal få tid på seg til å rekruttere tilstrekkelig personale (side 53). Dette vil nemlig kreve 1 800 flere årsverk enn det var i barnehagene i 2011 (s 108). Budsjettforbeholdet handler om at det vil koste 830 millioner kroner (årlig) å innføre dette.
Maksstørrelse på barnehagegruppene vil altså regjeringen ikke innføre. Men kunnskapsministeren "vil vurdere" å innføre en bestemmelse om at størrelsen "skal være forsvarlig", altså uten å tallfeste denne. Departementet "legger også til grunn" at "tiltaket ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser".
Hva anbefalte så Øie-utvalget? De sa seg "bekymret" for at gruppestørrelsen har økt de siste årene (s 278 i NOU-en "Til Barnas beste") og mener denne "bør bremses" (s 279).
Utvalget ser "at store barnegrupper kan føre til at barna blir tilsnakket som en gruppe i stedet for at det søkes gode dialoger med hvert enkelt barn. i for store grupper vil det også kunne være tendensen til at barn enten blir passive og går for seg selv, eller blir overaktive og gjør hva de kan for å bli hørt." Dette kan gå ut over barnets språkutvikling, og støynivået kan lett bli svært høyt, påpeker utvalget videre. (s 277, 278.) Utvalgets mening er at størrelsen på barnegruppene ikke bør overstige 9 barn under tre år og 18 barn over tre år (side 279).
Men de går ikke inn for å lovregulere dette/innføre en standard for maks størrelse på gruppene. Fordi: Det kan føre til at alle grupper blir på maks-størrelsen selv om noen grupper bør være mindre. Her må man ta hensyn til bemanning, tilgjengelig areal, antall barn i barnehagen osv. Altså er det beste å overlate til lokalt skjønn/la kommunene bestemme dette.
En undersøkelse fra IRIS fra 2010 viser at det er gjennomsnittlig 12,4 barn i småbarnsgruppene og 17,6 barn i aldersblandede grupper.