Endelig bemanningsnorm i Oslo

Foreldre i Oslo har grunn til å juble: SV har sikret flertall i Oslo bystyre for at bemanningsnormen for Oslo-barnehagene gjeninnføres fra 1. januar 2014.

Som TV2 skrev i fjor. "Foreldre i Oslo gjør nå opprør mot byrådet, som vil kutte i antallet ansatte i barnehagene. For nå er avtalen som har sikret antallet ansatte, blitt sagt opp. – Det er så viktig med nok bemanning, Derfor har jeg valgt å gå til kamp for det, sier Annette T. Kristensen, som har dratt i gang Oslo-foreldrenes kamp mot byrådet. Grunnen er at byrådet i sommer sa opp avtalen om minstebemanning i barnehagene.  – Det vil si færre ansatte per barn. Og det er ikke mer å kutte!"

Gruppelederne for SV, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har underskrevet på følgende politiske avtale: "Bemanningsnormen gjeninnføres i barnehagene fra 1. januar 2014 ved avtale med de ansattes organisasjoner."

Har påvist sprøytemidler i urinen hos danske barn

Danske barn tar opp så mye sprøytemidler i kroppen at det kan måles i urinen deres, viser en ny undersøkelse.

Forsker og lektor i miljømedisin Helle Raun Andersen ved Syddansk Universitet har undersøkt 177 barn og målt innhold av miljøgifter fra insektmidler i urinen deres.

99 prosent av barna hadde spor av en eller flere insektgifter kalt organofosfater.

- Det er bekymringsfullt at vi kan måle et så høyt innhold i barnas urin, sier Andersen til avisen Politiken.

- Vi vet at organofosfater påvirker et stoff som styrer hjernecellenes vekst, hvordan de forbinder seg og hvordan de kommuniserer med hverandre, sier hun.

Barna som var med i undersøkelsen har ikke vært mer utsatt for sprøytemidler enn andre danske barn.

Kilde: NTB

- Mobbing i barnehagen er aldri barnas feil

Mobbing i barnehagen er aldri barnas feil, men alltid de voksnes ansvar, mener pedagogikkekspert.

Kilde: Aftenposten

- Det er for drøyt å kalle små barn for mobbere. Barn kan oppføre seg dårlig mot hverandre, men det er de voksne som har ansvaret for at dette ikke skal skje, sier Anne Greve, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus til Dagsavisen.

Sammen med høyskolelektor i pedagogikk, Morten Solheim, tar hun nå et oppgjør med det hun mener er regjeringens manglende satsing på kvalitet i barnehagene.

- Det må heves over enhver tvil at når samspillet, leken og relasjonene barna imellom fungerer krenkende og utestengende, er dette de ansatte i barnehagens ansvar. Ikke barnas, fastslår Greve og Solheim.

Forskerne mener problemet i barnehagene er for få ansatte med pedagogisk utdanning. Regjeringens stortingsmelding om framtidas barnehage som ble lagt fram før påske, viser manglende handlekraft, fastslår de.

- Her er det ingen lovnader om å øke andelen utdannet personale. Å lovfeste et minstekrav om grunnbemanning skal først gjøres i 2020 - dersom budsjettene tillater det. I 2020 har flere hundre tusen barn gått gjennom hele sitt barnehageliv og er allerede i gang med skolen, advarer de to forskerne.

Bla, bla om barnas beste

Kilde: Aftenbladet Foto: Morten Normann Larsen

Fagmiljøene er entydige på at det er best for små barnehagebarn å være i små grupper som består av ni barn og tre voksne.

Mange håpet regjeringen ville gå inn for dette. Men da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) la fram barnehagemeldingen rett før påske, ble det klart at regjeringen ikke vil bestemme hvor store gruppene skal være. Men den går inn for en bemanningsnorm som sier at det ikke skal være mer enn tre barn pr. voksen i småbarnsavdelingene.

OBS! Dette skal vel og merke ikke innføres nå, men innen 2020. Det tas også forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det", som det står på side 108 i Meld. St. 24 Framtidens barnehage.

Meldingen er nå til behandling i familie- og kulturkomiteen som skal avgi innstilling den 23. mai etter en høring den 24. april. Alle som vil påvirke hva så Stortinget kommer til å vedta, bør altså gi lyd fra seg innen den tid.

Mange er overrasket over dette fordi kunnskapsminister Kristin Halvorsens parti SV i sitt nye partiprogram går inn for en bemanningsnorm på 1:3 tilsvarende den som anbefales av Øie-utvalget (NOU 2012: Til barnas beste). Men heller ikke SV sitt program som nylig ble vedtatt på landsmøtet sier noe om når dette skal innføres. Det gjør Ap i sitt forslag til program: «Ap vil innen 2020 innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne i barnehagen. Normen må utformes i tett kontakt med kommunesektoren, og slik at voksentettheten i barnehagen er om lag på dagens nivå».

Hvorfor vil så regjeringen vente når Øie-utvalget er så klar på at dette er viktig for at vi skal ha god nok kvalitet i barnehagene? Øie-utvalget understreker at små grupper med få barn pr. voksen er særlig viktig for de minste barna, for barn med spesielle behov og for minoritetsspråklige. De bruker mange sider på å informere om forskning som underbygger dette. (Se blant annet side 61-64 og 92-95).

I meldingen nøyer Kunnskapsdepartementet seg med bare noe få setninger om dette. Det skrives om barn som om det ikke var særlig forskjell på en 1-åring og en 5-åring.

Hovedargumentet for ikke å gjøre endringer nå, er at departementet mener at Norge har "en relativt god bemanning i forhold til resten av Skandinavia" (side 52).

Den andre grunnen er at barnehageierne skal få tid på seg til å rekruttere tilstrekkelig personale (side 53). Dette vil nemlig kreve 1 800 flere årsverk enn det var i barnehagene i 2011 (s 108). Budsjettforbeholdet handler om at det vil koste 830 millioner kroner (årlig) å innføre dette.

Maksstørrelse på barnehagegruppene vil altså regjeringen ikke innføre. Men kunnskapsministeren "vil vurdere" å innføre en bestemmelse om at størrelsen "skal være forsvarlig", altså uten å tallfeste denne. Departementet "legger også til grunn" at "tiltaket ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser".

Hva anbefalte så Øie-utvalget? De sa seg "bekymret" for at gruppestørrelsen har økt de siste årene (s 278 i NOU-en "Til Barnas beste") og mener denne "bør bremses" (s 279).

Utvalget ser "at store barnegrupper kan føre til at barna blir tilsnakket som en gruppe i stedet for at det søkes gode dialoger med hvert enkelt barn. i for store grupper vil det også kunne være tendensen til at barn enten blir passive og går for seg selv, eller blir overaktive og gjør hva de kan for å bli hørt." Dette kan gå ut over barnets språkutvikling, og støynivået kan lett bli svært høyt, påpeker utvalget videre. (s 277, 278.) Utvalgets mening er at størrelsen på barnegruppene ikke bør overstige 9 barn under tre år og 18 barn over tre år (side 279).

Men de går ikke inn for å lovregulere dette/innføre en standard for maks størrelse på gruppene. Fordi: Det kan føre til at alle grupper blir på maks-størrelsen selv om noen grupper bør være mindre. Her må man ta hensyn til bemanning, tilgjengelig areal, antall barn i barnehagen osv. Altså er det beste å overlate til lokalt skjønn/la kommunene bestemme dette.

En undersøkelse fra IRIS fra 2010 viser at det er gjennomsnittlig 12,4 barn i småbarnsgruppene og 17,6 barn i aldersblandede grupper.

Krever regler for voksentetthet i barnehagen

Kilde Aftenposten

Hvor mange barn kan passes av én voksen i en kommunal barnehage? Utdanningsforbundet mener seks. Oslo kommune vil ikke forplikte seg til noe. Nå kan kommunen havne i arbeidsretten.

Ida på fire år henger høyt oppe i klatreveggen på klatrerommet i Ammerudlia barnehage. Barnehagen har eget klatrerom, vannrom og mange soner for ulik lek. Her jobber det færre voksne enn Utdanningsforbundet og regjeringen ønsker. I en gruppe med store barn er det fire voksne og 27 barn, mens normen sier 24 barn.

I en småbarnsgruppe med tre voksne er det 14 barn. En slik organisering er i strid med det som var Oslos grunnbemanningsavtale og vil bli ulovlig hvis Regjeringen får gjennomslag.

Døve ører

For Utdanningsforbundet mener at det er nok jobb for en voksen å ha ansvar for tre små barn eller seks store barn. Frem til i fjor hadde Oslo en grunnbemanningsavtale som sier nøyaktig det samme, men så sa Oslo kommune avtalen opp.

Barnehageansatte streiket og foreldre protesterte foran Rådhuset. Fortsatt krangler Utdanningsforbundet med Oslo kommune.

- Grunnbemanningsavtalen er en tariffavtale som vi mener Oslo kommune ikke ensidig har anledning til å si opp, sier Terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet Oslo.