Stenger barnehage

Kilde: nrk.no & ba.no

– Barna som nå går i barnehagen vil bli ivaretatt av kommunen og får tilbud om ny barnehageplass, sier fagdirektør for barnehage og skole i Bergen kommune, Odd Harald Hundvin, i en pressemelding.

Kommunen jobber nå for å skaffe andre barnehageplasser til barna som blir rammet. Disse skal få et nytt tilbud innen 1. januar 2013.

– Kom hjem med størknet avføring

Det var i midten av september at en rekke foreldre gikk ut og klagde på det de mente var fullstendig uholdbare forhold i barnehagen på Nattland.

Foreldrene anklaget da barnehagen for blant annet følgende forhold:

• Mange ansatte som ikke snakker norsk
• Barna får ikke godt nok stell, kommer hjem med størknet avføring
• Ansatte skriker til barna
• Dårlig pedagodisk opplegg, bl.a. manglende pedagogisk leder

Siden den gang har også Nav varslet granskning av barnehagen på grunn av særdeles stort sykefravær.

Klager til kommune og fylkesmann

Barnehagestyrerens advokat, Vegard Austgulen, sier til Bergensavisen at styrer klager på vedtaket og krever at fylkesmannen gir oppsettende virkning - men har liten tro på at det vil føre frem.

– Vi har ingen tro på at kommunen gir oppsettende virkning. Derfor blir klage levert til kommune og fylkesmann. Samtidig. Barn vil stå uten plass dersom det ikke blir gitt oppsettende virkning under behandling av klagen, sier Austgulen til avisen.

Vil privatisere halvparten av kommunens barnehager

Kilde: Aftenposten.no

Oslo kommune kan spare store penger på å overlate driften av 110 barnehager til private, ifølge ny rapport som kommunen har bestilt. - Barnehagene vil bli dårligere, sier barnehageforsker.

I sitt budsjettforslag for 2013 skriver byrådet i Oslo at de vurderer å privatisere flere av kommunens barnehager. De har også uttalt at de ønsker flere private barnehager enn i dag.

Nå får de ammunisjon i form av en rapport skrevet av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC).

PwC har, på oppdrag fra kommunen, utredet salg av kommunale barnehager. Rapporten konkluderer med at det er mye å spare på å overlate driften til private.

Mest lønnsomt er det å la kommunen eie barnehagebyggene, mens private overtar driften. 

Prøveprosjekt på Sørenga

Det er slik Sørenga barnehage, som åpnet offisielt tirsdag, er organisert. I garderoben hopper barna i kjeledressene.

- Hvem er du moren til, spør Sifa Dube Åsli (3) fotografen.

Hun synes den nye barnehagen, med sine luftige lokaler og store vinduer på Sørengaustikkeren, er finere enn barnehagen hun gikk i før.

- Den andre var «gamlere», sier hun.

Men det er ikke lokalene som gjør barnehagen ny i sitt slag, det er arbeidsdelingen mellom private og kommunen. Driften av barnehagen var ute på anbud før sommeren. Det lengste strået trakk Norlandia Barnehagene, en del av selskapet Norlandia Care, som også driver sykehjem og pasienthotell.

De nye lokalene eier kommunale Omsorgsbygg. De tar seg av vedlikehold og for eksempel brannvern. Bydel Gamle Oslo tar seg av det årlige barnehageopptaket.

Men fagleder Camilla Nortvedt er usikker på om brukerne vil merke at noen forskjell.

- Hva skulle det vært? Vi er styrt av samme lover og regler. Det som er annerledes, ligger på toppnivået, hvordan man forvalter bygget og drifter barnehagen. Selve innholdet tror jeg er svært likt, sier hun.

- Prisen er også den samme, legger hun til.

Dette er første gang Oslo kommune samarbeider med private om barnehagedrift på denne måten.

Erfaringene fra denne barnehagen vil gi en pekepinn om hvorvidt konkurranseutsetting er hensiktsmessig, mener PwC.

- Kan spare 380 millioner

Det mest lønnsomme er å konkurranseutsette halvparten av kommunens permanente barnehager, 110 stykker og 11 i året. Da vil kommunen spare til sammen 380 millioner kroner, ifølge regnestykket.

Logikken er som følger: Kommunens tilskudd til private barnehager er basert på de gjennomsnittlige kostnadene for kommunale barnehager. Hvis kommunen konkurranseutsetter barnehager som er dyrere å drive enn gjennomsnittet, vil de spare penger på dette.

Dermed lønner det seg ikke å konkurranseutsette barnehager som er billige i drift. Ei heller vil PwC anbefale å konkurranseutsette de aller dyreste barnehagene, som gjerne er små, fordi det trolig er vanskelig å finne private som vil overta.

Barnehager kan redde verden!

Her får dere høre om et studie som følger barn som går i barnehage, opp mot barn som ikke går i barnehage.

 Barn som går i barnehage har større sjanse for høyere utdannelse, det er ferre av dem som blir kriminelle, de får jobb som voksne og de blir til og med mindre syke.

De myke verdiene er viktigere enn mange tror. Hør på dette og vær fryktelig stolt av den viktige jobben du gjør.

Spill av lydfil>>

Stjal lavvo fra barnehage

Foto: Barnehagen Kilde: Aftenposten

Årvollskogen barnehage har brukt titusener av kroner på lavvo og bålplass i skogen. Nå er den stjålet, og 60 triste barn lurer på om den kommer tilbake.

Natt til tirsdag ble den nye lavvoen fra Årvollskogen barnhage borte. Tilbake står en bålpanne og hjemmesnekrede benker. Hit skulle barna gå på tur, klatre i trærne, leke og ha det gøy. I lavvoen skulle de ha kosestunder og lage mat på bålet. Nå er det bare noen benker og en bålplass tilbake.

Den splitter nye lavvoen hadde plass til ca. 25 unger. Foreldre og barnehageansatte har brukt mye tid, krefter og penger på å sette den i stand. Bare duken har kostet over 17.000 kroner.

Færre innvandrere får kontantstøtte

(Kilde: Aftenposten Foto: sv.no)

Færre innvandrerfamilier mottar kontaktstøtte. Flere innvandrerbarn går i barnehage. Det er bra, mener Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

I dag lanserer statsråden sin lenge varslede stortingsmelding «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» i Kværnerdalen barnehage.

«Gladnyheten» om kontantstøttenedgang kommer som en kommentar til at offentlige utredninger tidligere har beskrevet kontantstøtten som et sterkt hinder for å få innvandrerkvinner ut i arbeid. Det regnes også som viktig for integreringen og språkopplæringen av innvandrerbarn at de går i barnehage.

Regjeringen har kuttet i kontantstøtten, men ikke avviklet den.

Kjente tiltak

Stortingsmeldingen understreker at det er viktig å øke sysselsettingen blant innvandrere og særlig kvinnene. De konkrete tiltakene som følger meldingen er i stor grad allerede kjent fra statsbudsjettet, der de viktigste punktene er:

• En ny tilskuddsordning til kommunene for å bosette innvandrere raskere (32 mill.)
• Forsøksordning med gratis SFO for 1. – 4.-klassinger i Oslo Sør (innenfor departementets budsjett).
• Etablering av et nytt sysselsettingstiltak kalt «Jobbsjansen» (30 mill.)
• Styrke IKT-systemene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (10,5 mill. kr.)
• Etterutdanning av lærere og førskolelærere i flerkulturell kompetanse (30 mill.)
• Særlig tilskudd til bedrifter som tar imot lærlinger som har vært i Norge kort tid (6 mill.)

Alle skal med

«Norge skal ikke utvikle seg til et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere vil kår og deltar mindre i samfunnsfellesskapet enn resten av befolkningen», heter det i den nye Stortingsmeldingen.

Statistikken Regjeringen selv gjengir viser situasjonen i dag: Innvandrere er i mye større grad utenfor arbeidslivet, og særlig ikke-vestlige innvandrere.

Større andel av innvandrerbarn faller ut av videregående skole og innvandrerbefolkningen er sterkt overrepresentert blant de fattigste.

Distriktspolitikk

Flere innvandrere enn etniske nordmenn «har en vanskelig situasjon på boligmarkedet», heter det i meldingen, og mange av dem med vanskeligheter på boligmarkedet bor i Oslo. Dette vil Regjeringen blant annet løse ved «å synliggjøre at distriktskommuner byr på muligheter som byene ikke har».

Innvandrere og deres barn utgjør 13 prosent av den norske befolkningen. Det er store ulikheter i sysselsetting og levekår innenfor denne gruppen, der arbeidsinnvandrere fra nye EU-land greier seg mye bedre enn flyktninger fra ikke-vestlige land og deres familier.