I dag markeres Barnehagedagen

Barnehagedagen markeres over hele landet tirsdag 12. mars.

1 av 2 barnehager bryter lover!

Kilde VG.no

VG har gransket 4500 tilsynsrapporter fra norske barnehager. Konklusjon: Annenhver barnehage har brutt loven i løpet av de tre siste årene.

Hver dag leveres nesten 300.000 barn i norske barnehager. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lanserte i 2010 ambisjonen om «verdens beste barnehager» og konstaterte samtidig at «vi er på rett vei!».

I seks måneder har VG arbeidet med å skaffe innsyn i rapporter etter tilsynsom er gjort ved landets barnehager i 2010, 2011 og 2012.

I kveld publiserer VG over 4500 tilsynsrapporter på til sammen over 30.000 sider i VGs Barnehagebase.

- Urovekkende

Etter å ha lest og kategorisert funn i rapportene fra de omlag 3000 barnehagene det er ført tilsyn med, er tallet klart: Mer enn halvparten har brutt lov eller forskrift.

Blant de vanligste lovbruddene er:
** Mangelfull fysisk sikkerhet
** Slurv med hygiene, smittevern og renhold
** Svikt i eller dårlige sikkerhetsrutiner
** Mangelfull pedagogisk planlegging
** Brudd på bemanningskrav

Totalt dreier det seg om over 6400 lovbrudd på tre år.

Har du et tips eller innspill?Kontakt VGs journalister her

- At en av to barnehager har brutt loven er svært urovekkende. Dette er snakk om tusenvis av landets ett- og toåringer, sier Jon Christian F. Nordrum, stipendiat i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og medlem i Øie-utvalget, som la fram forslag til ny barnehagelov i fjor.

Han får støtte av Jan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved Universitet i Bergen.

- Barna har krav på at vi viser omsorg og ansvar for det oppvekstmiljøet vi tilbyr dem. Dette er et politisk ansvar som disse tallene viser vi har unnlatt å ta tilstrekkelig alvorlig, sier Bernt.

- Ulike alvorlighetsgrader

Kunnskapsminister og barnehageløftets arkitekt Kristin Halvorsen, mener VGs funn ikke nødvendigvis er så alvorlige.

- En utfordring med barnehageloven er at noe kan være et lovbrudd, men at det egentlig ikke er et alvorlig forhold, sier Halvorsen.

Les mer på VG.no>>

Utdannes til uføretrygd

Kilde: Aftenposten

- Barn og unge med språkvansker utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier spesialpedagog Guro Bergseth.

- Mange barn og ungdommer får oppveksten ødelagt på grunn av språkvansker. Barnehager og skoler forsømmer ungene som ofte får stempel som tapere, både faglig og sosialt, fortsetter Bergseth.

Hun er spesialpedagog og rådgiver i GKB-Foreldrehjelpen, og var i syv år leder for Foreldreforeningen for barn med språkvansker.

En kartlegging har vist at hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5 til 7 prosent av dem har spesifikke språkvansker, som trolig aldri vil forsvinne, men med riktig tilrettelegging og opplæring trenger ikke konsekvensene bli så alt for store. Det tilsvarer rundt en- to elever i hver skoleklasse.

- Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle (SV). Hun vil ikke bidra til at foreldre til barn i barnehagealder skal uroe seg.

Spesialpedagog Guro Bergseth.

- Vanskene identifiseres ofte ikke før barna har gått flere år på skolen, og da er de gjerne allerede stemplet som tapere, og mange av dem klarer ikke å ta igjen forspranget jevnaldrende med normal språkutvikling har fått. De blir stående igjen uten kompetanse når de er ferdig med skolen, sier Guro Bergseth.

Uten verdig liv

Forskning viser at barn i alderen fra 18 måneder til seks år med normal språkutvikling, lærer ni nye ord daglig. Barn med spesifikke språkvansker lærer i beste fall ni nye ord på seks måneder, sier Bergseth.

 Språkvansker kategoriseres ifølge Statped (Spesialpedagogisk støtte) slik:

• Problemer med å forstå og oppfatte tale.
• Problemer med å uttrykke seg.
• Uttalevansker
• Pragmatiske vansker, det vil si bruken  av språket.

- For disse barna kan det å bli oppdaget når de er to år og få rett oppfølging, være forskjellen på et verdig liv eller ikke. Kan de hjelpes til et større ordforråd, stiller de med et helt annet utgangspunkt i første klasse. I dag har mange tapt fra første time. Mens de forsøker å forstå første setning, raser læreren 50 setninger videre. De er sjanseløse.

Forskjeller

Mandag skrev Aftenposten om en studie som har vakt stor oppsikt både i Norge og i USA. Den viser at de «flinkeste» fireåringene i en barnehage forstår tre ganger så mange ord som de «svakeste.» Ulikhetene som ble etablert i førskolealder vedvarte da de samme barna ble testet tre år senere. En av forskerne bak studien, professor Monica Melby-Lervåg sier ordforråd og begrepsforståelse er avgjørende for hvordan barnet presterer i de fleste teoretiske skolefag.

En helt vanlig dag i barnehagen

Tone Digranes , førskolelærer, Bergen, opprettet 22.02.2013

I dette innlegget som sto på trykk i VG beskriver førskolelærer Tone Digranes en helt vanlig dag på jobb i barnehagen.

Lekeplassen er helt dekket av nysnø. Flott, tenker jeg mens jeg løper oppover bakken til barnehagen. Da kan vi ta med barna ut på aketur, slik vi lovet dem i går. Alle lyste opp da de fikk vite om aketuren – ikke så rart, siden regnet har kommet i veien for slikt de siste ukene.

Men først er det andre ting som må gjøres.

Du har tid
Jeg må forberede dagen – kopiere opp fagstoff til pedagogisk ledermøte, finne fram rytmeinstrumentene til samlingsstunden – ja, og så må jeg se over prosjektplanen til det prosjektet vi skal starte. Jeg sier strengt til meg selv: Nå må du ta en ting av gangen. Du har tid. Dette går bra. Og høydepunktet i dag er så klart aketuren sammen med barna!

I garderoben sitter en mor med tårer i øynene. Jeg setter meg ned foran henne. Hun forteller om samlivsbrudd. Pappaen til lille Nora flytter fra dem. Jeg lytter og trøster og lover at vi skal følge opp Nora. Moren er takknemlig, tørker tårene og går.
Jeg rekker ikke å ta av meg klærne før jeg må inn på avdelingen. Glade barn kommer løpende med en gang. Jeg blir glad igjen jeg også: «Hei!» sier jeg. «I dag skal vi ake!» Så ser jeg at Petter, som har hatt tidligvakten, ser på meg og rister på hodet. Ina er syk, og da kan vi ikke ta barna med på aketur likevel. Vi kan ikke ta med oss 20 barn mellom to og fem år ut i snøen når vi bare er to voksne. Vi må avlyse aketuren.

Fremdeles med ytterklærne på, setter jeg meg ned på gulvet og samler barna rundt meg. Jeg ser skuffelsen bre seg over ansiktene deres mens jeg forteller om aketuren det ikke blir noe av likevel. «Men du lovet», sier en av femåringene. Tid for en nødløsning. «Jeg vet noe annet vi kan gjøre,» sier jeg. «Vi kan leke at vi er på aketur inne på aktivitetsrommet!»

Hva med?
Nora sitter alene i lekekroken. Hun sa ingenting da jeg fortalte at det ikke ble noen aketur. Hun gikk bare og satte seg ned helt for seg selv. Jeg må sette meg ned og prate med henne, tenker jeg. Skal bare henge fra meg jakka først.
Jeg møter Karin, styrer i barnehagen, på vei til garderoben. «Kan du se på vaktplanen sammen med meg?» Jeg nikker og sier at vi må få vikar for Ina. Karin rister på hodet. «Vi har ikke penger igjen på vikarbudsjettet.» «Men,» sier jeg, «hva med prosjektet vårt? Og turene vi har planlagt? Og mattematikkopplegget vi skal gjennomføre neste uke?» «Beklager,» sier Karin med trist stemme. Det er flere sykemeldte i de andre avdelingene, forteller hun, og Ina er foreløpig sykemeldt to uker. Det betyr to uker med for få voksne på avdelingen min. Aketur? Ikke sjans.
Jeg skynder meg inn på avdelingen igjen. Petter ser sliten ut etter en morgen alene med 20 barn, noen større og mange små. Sammen med barna begynner jeg å lage akebakker med puter og tepper inne på aktivitetsrommet. Barna virker glade og engasjerte i leken, med unntak av Nora, som fremdeles står litt for seg selv.

Jeg skal akkurat til å gå bort til henne, da pedagogisk leder på en annen avdeling kommer inn. Hun er nyutdannet og trenger hjelp til å forberede en foreldresamtale. Om jeg har tid i løpet av dagen? Jeg rister på hodet og forklarer situasjonen: Vi er bare to voksne på avdelingen. «Men jeg skal si i fra med en gang jeg har muligheten!» sier jeg. Like etter ringer prosjektlederen, som etterlyser tilbakemelding på planen hun har sendt over. Kanskje jeg rekker å se på den i lunsjen?
Da det er tid for samlingsstund, kommer jeg på at jeg ikke har funnet frem instrumentene jeg hadde planlagt å bruke. Ja, ja, vi får ta noen sanger i stedet.

Bare å glemme
Under lunsjen sniker jeg meg bort til PC’en for å finne frem prosjektplanen. Noen velter glasset sitt, og melken flommer utover bordet. Petter ser på meg med et spørrende blikk: Skal vi ikke ha barna i fokus i lunsjen også? Det er bare å glemme prosjektplanen og tørke opp melken. Jeg setter meg ned ved siden av Nora. Hun setter seg på fanget mitt med en gang og klemmer seg inntil meg.

Etter lunsj kommer jeg på fagstoffet jeg skulle presentere for de andre på pedagogisk ledermøte. Spiller ingen rolle nå – jeg må droppe møtet uansett. Barna trenger meg her i avdelingen. Jeg sier til Petter at vi må avlyse språkgruppene de kommende dagene også.
Noen timer senere trasker jeg hjemover. Dagen er slutt. Endelig kan jeg puste ut. Det har begynt å snø igjen.

Men så stopper jeg og tenker:
Hvor ble det av muligheten til å gi barna læring, omsorg og opplevelser? Det er ikke mulig å følge opp og virkelig se hvert barn med bare to voksne på avdelingen. Det går bare ikke.
Og Nora, tenker jeg med klump i magen, hun må jeg få bedre tid til i morgen.

*Tone Digranes har jobbet åtte år som pedagogisk leder i barnehager. Nå er hun tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Dette er hennes fortelling om en vanlig dag i alt for mange barnehager. Fortellingen sto på trykk på debattsidene i VG 22. februar 2013.

Elendig vedlikehold truer 19 barnehager

Kilde: Aftenposten

I årevis har Tina Rødahl kjempet for at Storgården barnehage skal rives. Til sommeren jevnes barnehagen med jorden. Barna i barnehagen skal plasseres i erstatningslokaler i bydelen.

I iveren etter full barnehagedekning, «glemte» kommunen å ta vare på de gamle barnehagene. Nå må to barnehager rives. En lettelse, mener Fau-medlem i en av barnehagene som står for fall.

- Det er med angst jeg leverer barna mine her. Bygget er helt på bristepunktet. Grunnen beveger seg, og bygget er i ferd med å gi etter, sier Tina Rødahl, Fau-medlem og mamma til to gutter i Storgården barnehage.

Trenger mer penger

For å oppnå full barnehagedekning ble det bygget 84 nye barnehager i Oslo fra 2005 til og med i fjor. Med fullt fokus på å oppnå full barnehagedekning «glemte» kommunen å vedlikeholde de gamle barnehagene. I 2011 fastslo Omsorgsbygg at Oslobarnehagene hadde et vedlikeholdsetterslep på 1,4 milliarder kroner. Det ble fastslått at 19 barnehager var i så dårlig forfatning at de risikerte å bli revet. Nå er konklusjonen at Storgården og Pynten barnehager jevnes med jorden, resten må rehabiliteres.