Utbrent eller sugen på mer?

?Spørsmål

Hei dere!

Jeg er 33 år og har jobbet i barnehage siden jeg var 19. Jeg har hele tiden likt jobben min, men har nå blitt kjempelei. Jeg har flere ganger vært inne på tanken å ta førskolelærerutdanning, men har kastet det fra meg fordi jeg trives så godt med å være sammen med barn. Jeg har aldri vært veldig glad i skole. Men det siste året har jeg blitt så lei, så lei. Det er helt enkelt som om dette ikke gir meg nok og jeg tenker. Er det her jeg skal bli? Så jeg trenger noen gode råd fra folk som har vært i min situasjon før. Råd som handler om:

 - er det et vanskelig studie (førskolelærerstudiet)? Jeg var aldri veldig glad i skole

 - er det mye praktisk rettet?

 - blir jobben min mer interessant etterpå, eller egentlig ikke?

 - er de noen der ute som har vært i min situasjon og tatt noen valg som har hjulpet?

Annlaug Madland: Du underviser førskolelærere. Har du møtt mange som meg? Vet du hvordan de har klart seg? Har de funnet ny energi i jobben sin?

Alle råd tas imot med takk!

 T

!Svar

Kjære deg! Først og fremst vil jeg si: om vi kan unngå det, bør ingen av oss fortsette i en jobb hvor vi mistrives. I barnehagesammenheng er dette kanskje viktigere enn noe annet sted. Hvordan vi dypest sett har det, vil nemlig på en eller annen måte påvirke de vi har rundt oss og barn er ekstra vare for nonverbal påvirkning. Jeg skal begrense meg til å svare på de spørsmålene du stiller meg og sender herved de resterende spørsmålene dine ut til 0-6 sine medlemmer.

1: Ja, jeg har truffet folk som deg. En god del av de studentene jeg har møtt, har hatt lang praksis fra barnehagen. Noen av dem har alltid visst at de ønsket å utdanne seg til førskolelærere, men det har ikke passet før. Enkelte har opplevd det du beskriver. De gikk litt lei og håper at mer kunnskap og (til slutt) større ansvar (og makt?) vil gjøre arbeidet mer interessant.

2 og 3: Dette kan jeg ikke svare på da jeg ikke kjenner til undersøkelser som belyser dette. Når det er sagt: Kunnskap og gode verktøy vil alltid være med på å gjøre et hvilket som helst arbeid mer spennende. Med det mener jeg absolutt ikke å si at assistentyrket er kjedelig eller at assistenter mangler kunnskap. Studiet er ment å gjøre studentene rustet til arbeid som pedagogisk leder eller virksomhetsleder (styrer). Det kommer rett og slett an på hva den enkelte ønsker. Om du ønsker dette, er det kanskje en vei å gå for deg. Og: ethvert normalt utrustet menneske vil kunne klare studiet. Det er ikke vanskelig, men det er mye å gjøre. Man må jobbe for det. Trøst: Lang erfaring fra barnehagen er til veldig god hjelp…

Lykke til!

Annlaug

Comments

[hilde@liabarnehage.no]

Hei,
Jeg fikk lyst til å kommentere litt på dette. Når jeg begynte å jobbe i barnehage stortrivdes jeg; Tenk å få lov til å tegne, huske,lese høyt, tulle og tøyse på jobben! Jeg storkoste meg. Etterhvert begynte jeg å tenke over hvor mange valg jeg tok på barnas vegne, hva vi skulle drive med, hva de skulle få lov til og ikke få lov til. Hvorfor sa jeg nei nå ? Skulle jeg sagt ja? Sa jeg nei til å ta ut lego bare fordi kl var 16,15 og jeg ikke gadd å rydde den bort ?
Da begynte jeg å tenke at jeg trenget å vite hvorfor jeg sa nei, eller ja. Jeg hadde behov for mer kunnskap og søkte på førskolelærerutdanning. For meg ble jobben mye mer interessant etter det, jeg observerte barn på en helt annen måte, følte meg tryggere på det jeg bestemte, jeg visste hvorfor på en helt annen måte en tidligere, observasjon, kunnskap og samarbeid med andre fagpersoner gjør jobben spennende. I vår barnehage er vi i dag like mange førskolelærere som vi har assistenter og fagarbeidere, det gir et større fagmiljø og dermed større rom for utvikling tenker jeg. Erfaring kan bli 1 år som gjentaes 20 ganger eller 20 år med stadig utvikling. Lykke til!
Hilsen Hilde