Vil ikke i barnehagen etter tilvenning

Vi har eneggede tvillinger på 21 måneder som akkurat har begynt i barnehagen. De to første dagene gikk veldig bra, men da de begynte å forstå at vi (foreldrene) ikke skulle være der, og at barnehagen hadde "kommet for å bli", ble låten en annen. Nå begynner de å gråte når vi kommer til barnehagen, gråter hysterisk når vi går, og gråter seg gjennom dagen. Ut fra det personalet sier, er det ikke snakk om hylgråt gjennom dagen, men sutring og tårer. De engasjerer seg ikke i lek, vil ikke spise og sover dårlig.

Som foreldre skjønner vi at det kan være tøft med tilvenning, og at gråt er naturlig. Men vi er litt bekymret over at de ikke vil leke. Vanligvis opplever vi dem som svært nysgjerrige og glade barn, og de elsker nye steder og ting. De har også stor matlyst til vanlig. Det virker derfor nesten som en protest at de ikke spiser og leker.

Barna har derimot svært lite aktivt språk. De forstår svært godt når andre snakker, men de har nesten ikke noen ord selv. Det er derfor vanskelig å snakke med dem, forklare ting til dem og høre hva de tenker selv.

Vi er usikre på hvordan vi skal gå frem med dette, hvor mye gråting vi bare skal "godta", evt. hvor grensen går for å sette inn tiltak. Hvordan kan vi hjelpe dem til å utvikle større trygghet i barnehagen og med personalet? Skal vi bare fortsette med å levere dem om morgenen og hente dem om ettermiddagen (vi har foreløpig korte dager, ca. fra 09.00 til 14.00), eller skal vi evt. vurdere noen "fridager" innimellom der vi ikke går i barnehagen?

På forhånd tusen takk for hjelpen!

Hilsen rådvill tvillingmamma

!Svar

Kjære deg! Her har jeg vært – som mor - og dette gjør vondt. Og: Det skal ikke være sånn!

Jeg har fulgt barnehageverdenen i mange år nå og noe av det som har endret seg, er hvordan tilvenningen blir gjennomført. Mitt inntrykk er at det settes av kortere tid til dette enn det som var tilfelle for noen år siden. Hvorfor, vet jeg ikke. For de fleste barn går dette greit, men for enkelte går det overhode ikke bra. Det virker som det siste er tilfelle for dine barn. Du sier at det gikk bra de to første dagene (jeg går ut fra at en av dere var der i to dager?), men så skjedde det noe når dere fjernet dere. La meg fortelle en egenopplevd historie:

Min førstefødte, nettopp fylt 2, skulle begynne i barnehagen. Vi hadde fått god informasjon om hvordan tilvenning skulle foregå. Det var avsatt en hel uke og ”programmet” så slik ut:

Mandag	Foreldre til stede hele dagen, deltar i alle aktiviteter og hjelper barnet sitt
Tirsdag	Foreldre å til stede hele dagen, forsøker å fjerne seg LITT i enkelte situasjoner (ikke forlate rommet, men holde seg tilbake dersom barnet er i stand til å ta imot hjelp fra andre voksne/ta kontakt med barn etc.)
Onsdag	Foreldre til stede hele dagen, men ta noen korte (10 min) pauser (gå ut) og om dette går bra, ta lengre pauser utover dagen. Gjøre klart for barnet AT man går og ta kontakt med barnet når man kommer tilbake igjen
Torsdag	Foreldre til stede første halvdel (med innlagte pauser) og barnet alene siste del av dagen
Fredag	Levere barnet, gjøre det klart at man går, men at man kommer tilbake, bruke god tid. Hente på ettermiddagen.

I informasjonen vi fikk ble det gjort klart at barnehagens erfaringer tilsa at denne fremgangsmåten som regel var vellykket, men at vi måtte være innstilt på å bruke lenger tid dersom barnet trengte det.

Vi satte i gang. Min sønn var verbal og tillitsfull og i løpet av uka ble han mindre og mindre opptatt av meg. Fredagen var han i barnehagen hele dagen uten problem. Flott!

Mandagen etter: gutten leveres uten problemer og jeg sykler glad og fornøyd av gårde. Midt på dagen får jeg telefon fra barnehagen: ”Han har det ikke noe godt, Annlaug. Han gråter mye og lengter nok. Vi tror det kunne vært lurt å bruke noen flere dager på tilvenning.”

Som sagt, så gjort. Vi brukte 3 ekstra dager. Så var problemet løst. Etter dette: aldri annet enn ”Ha det, mamma!” og full fart inn på avdelingen.

Dette er vel egentlig svaret mitt. Jeg er temmelig overbevist om at barna dine trenger lenger tid på tilvenning. Små barn må lære – gjennom erfaring – at selv om mamma og pappa går, så kommer de alltid tilbake. I tillegg må de få tid nok til å knytte seg til andre voksne og bli kjent med andre barn- mens foreldrene er der. Innlagte fridager vil antakelig kun virke mot sin hensikt. Og: Jeg ville ikke bare fortsatt og levere og forlate i den situasjonen dere har. Håper inderlig at dere har anledning til å bruke mer tid og at barnehagen er positiv til dette.

Lykke til!

Annlaug