Barnehager vil bøtelegge trege foreldre

Foreldre som henter barna for sent i barnehagen, bør kunne straffes med bøter. Det mener om lag halvparten av styrerne i private barnehager.

VIL BØTELEGGE: - Kjøp av ekstra tid er et bedre begrep enn bøter, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde/VG

Kilde VG>>

- Vi er nødt til å diskutere hva vi kan gjøre med et problem som forekommer relativt hyppig. Foreldre som til stadighet henter barna sine en halv time eller mer etter stengetid, skaper stor frustrasjon blant de ansatte, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund til NTB.

En fersk undersøkelse som organisasjonens medlemsblad Barnehage.no har utført blant nær 1.000 private barnehager, viser at én av fire barnehager opplever det som et problem at foreldre henter for sent.

Veiledning

Om lag halvparten av barnehagene mener veiledningssamtaler med foreldrene er riktig respons, like mange sier bøter er rett vei å gå.

- Kjøp av ekstra tid er et bedre begrep enn bøter. Når de ansatte må jobbe utover avtalt arbeidstid, koster det penger. Hvis ikke foreldrene selv betaler for den ekstra tiden barna deres er i barnehagen, må det brukes mindre penger på aktiviteter i kjernetiden. Det går ut over alle barna, sier Olsen.

Han understreker at det ikke er foreldre som stundom kommer 10 eller 15 minutter for sent, som er problemet.

- Det kan nok være ergerlig nok, men her snakker vi om foreldre som gjentatte ganger kommer minst en halv time for sent. Det gir barnehagen en stor utfordring, og gjør at de ansatte selv kommer for sent til egne avtaler, kanskje med egne barn, sier Olsen.

- Mangler struktur

Hver fjerde barnehagestyrer i undersøkelsen oppgir at enkelte barn har for lange dager i barnehagen. Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL opplever imidlertid ingen sammenheng mellom sene foreldre og barn som tilbringer mye tid i barnehagen.

- Nei, meg bekjent er det ikke sånn at foreldrene som kommer for sent også har barna i barnehagen i flere timer enn andre. Det dreier seg i mye større grad om mangel på struktur. De kommer rett og slett nesten konsekvent for sent, sier han.

Olsen sier tilfellene av sen henting er blitt noe færre etter hvert som flere barnehager har utvidet sine åpningstider, men beskriver det fremdeles som et hyppig forekommende problem.

(© NTB 22.06.2010 kl. 12:14, Sist oppdatert 22.06.2010 kl. 12:23 )

Slankeoperert for å bli mamma

 

 

Kilde: Mamma.no>>

Fedmeepidemien gjør at stadig flere sliter med å få barn. For Monica Navestad ble en slankeoperasjon siste utvei for å bli mamma.

Tekst: HEIDI PETTERSEN Foto: KIRVIL HÅBERG ALLUM

DET GÅR FORT I SVINGENE når Sara (8 md.) skal utforske rekkehuset i Porsgrunn. Monica Navestad (26) følger datteren med mykt blikk. Endelig er hun mamma. Det har tatt seks år å komme dit, for det å bli gravid skulle vise seg å være vanskeligere enn hun og mannen først trodde.
Etter et år tok det unge paret kontakt med legen, og det viste seg at Monica hadde sykdommen PCOS (Polycystisk ovarialt syndrom). Denne sykdommen lager cyster på eggstokkene som kan gjøre det problematisk å bli gravid. Hun fikk tabletter som viste seg ikke å fungere, så paret ble henvist til fertilitetsklinikken ved sykehuset i Skien. Ved klinikken kastet legen et blikk på Monica, og begynte å le.
– Men kommer du hit, du er jo så ung! sa han, før han ba henne gå hjem og prøve å gå ned i vekt.
Monica, som er 1,56 m høy, veide 95 kilo.
– Det var greit at jeg veide for mye og trengte å gå ned i vekt, men når du har lyst på barn, så spiller det ingen rolle om du er 20 eller 40, sier Monica, som ble såret av legens kommentarer.  

BLE IKKE GRAVID: Monica er 1,56 m høy og veide 95 kilo før hun ble operert.

– DET ER EN SAMMENHENG mellom overvekt og det å slite med å bli gravid, sier professor og seksjonsoverlege ved kvinneklinikken på Rikshospitalet, Tore Henriksen.
Det er de hormonelle endringene som skaper trøbbel. Når vekten øker, reduseres nemlig omsetningen av kjønnshormoner i kroppen.
– Det fettvevet som dannes når vekten øker, er ikke bare et tomt lager, men kan sees på som et eget organ som produserer hormoner og stoffer. Dermed fører vektøkningen til hormonendringer, sier Henriksen.
Dette påvirker eggløsningen, som enten kan bli uregelmessig eller borte. Dermed er det ikke uvanlig at kvinner som har vært betydelig overvektige og har slitt med å bli gravide, blir gravide når de klarer å gå ned i vekt.
Men det er ikke bare kvinnens vekt som spiller en rolle i forhold til eventuell barnløshet. I fjor viste forskning ved Høgskolen i Oslo en sammenheng mellom overvekt og redusert sædkvalitet hos menn. Flere studier antydet at jo høyere BMI (Body Mass Index) en mann har, jo mer redusert er sædkvaliteten hans i forhold til en normalvektig mann. Ifølge forsker Oliwia Witczak skyldes dette at overvekt hos menn kan føre til ugunstige forandringer i kjønnshormonbalansen. Fete kropper produserer mer østrogen og mindre testosteron. Dette kan igjen ha betydning for sædcellenes utvikling og sædkvalitet.
En annen, dansk undersøkelse fra Aarhus Universitet viste at i de tilfeller der både mannen og kvinnen var sterkt overvektige, var risikoen nær tre ganger større for at det ville ta lang tid å bli gravide, sammenlignet med normalvektige par.

MONICAS SYKDOM jobbet mot henne. Et av symptomene på PCOS er at hormonforstyrrelsene gjør det vanskelig å gå ned i vekt. Uansett hvor mye Monica prøvde, ble hun ikke mindre. Den endelige løsningen ble en slankeoperasjon. Det var et stort skritt å ta, men fire dager etter operasjonen fikk hun sin første menstruasjon på to år, og hun gikk betraktelig ned i vekt allerede de første dagene. Hele 95 prosent av magesekken var fjernet, og det var ikke mye som skulle til for å gjøre Monica mett.
To måneder senere var Monica gravid.  
– Jeg ville sannsynligvis ikke blitt gravid uten den operasjonen, sier Monica, og er takknemlig for at hun og Kjetil hadde muligheten til å gjennomføre det.
 – Å gjøre operasjonen privat koster 140.000 kroner. Vi var heldige og hadde lite lån fra før, og kunne ta opp lån til operasjonen i banken, sier Monica, og klemmer en formiddagslurtrøtt Sara inntil seg.
– Det er mye penger. Men det var verdt hver eneste krone.

I bloggen Monicasliv.blogspot.com forteller Monica Navestad om slankeoperasjonen, om å være adoptert og om å være mamma til Sara.

Du finner mer informasjon om sammenhengen mellom overvekt og barnløshet, og om slankeoperasjoner i reportasjen i magasinet Mamma som er i salg fra 21. juni. 

Holder barna borte fra barnehagene

IKKE ALLE: Noen foreldregrupper velger å ikke ha barna sine i barnehagen. Foto: Scanpix

Saken er hentet fra Dagbladet>>

Foreldrene til rundt 7 000 barn mellom tre og fire år lar bevisst være å sende barna sine i barnehagen.

Det er spesielt tre foreldregrupper som skiller seg ut.

Disse gruppene er samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk, samt verdikonservative foreldre som mener familien er den beste rammen rundt et barn.

Tallene kommer fram i en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), skriver Vårt Land.

- Politikerne hadde nok trodd at vi skulle finne en del ressurssvake foreldre i denne gruppen, men det fant vi i liten grad, sier forsker Marie Louise Seeberg ved NOVA.

- Å ta seg av barn er en krevende oppgave. Vi synes det er fantastisk flott at noen foreldre velger noe annet enn A4, sier fungerende forbundsleder i Norges kvinne- og familieforbund, Grete Norbæk.

Afshan Rafiq, leder av Høyres forbund for mangfold og inkludering, mener det er viktig at innvandrerforeldre prioriterer barnehage de to-tre siste årene før barna skal begynne på skolen.

- Dersom de ønsker barna vellykket integrert holder det ikke med ett år i barnehage før de begynner på skolen, understreker hun.

(NTB)



Planlegging...

1972. Jeg var 15 år og hadde fått min første jobb. I barnehage. Stilling: Praktikant. Lønn: 350 kr i måneden. To avdelinger, en førskolelærer, en assistent og 4 praktikanter. Her skulle jeg være i et år og jeg gledet meg vanvittig. En ordentlig jobb!

Førskolelæreren og assistenten så jeg ikke mye til. De holdt til på kontoret gjennom dagen mens praktikantene drev barnehagen. Av og til sendte de en av oss ut for å handle for dem (privat). Vi bar oss skakke på tilbudsvarer fra ulike butikker i nærheten. For øvrig besto jobben min i å være sammen med barna. Ankomst, måltider, stell, omsorg, ut, ryddingog henting. Foreldrene møtte stort sett kun oss fire praktikanter.

I tillegg: Hver eneste ettermiddag vasket vi hele barnehagen før vi gikk hjem.

Planlegging? Fraværende. Opplegg? Intet. Det vil si; av og til kom ”tante Marianne” (alle ble omtalt som ”tanter”) inn for å ha ”samlingsstund”. Det var høytid. Hun gikk bort i bokhylla, plukket en bok på måfå og satte seg ned. Så leste hun. Det var dørgende stille. Store barneøyne fulgte hvert ord som kom fra leppene hennes. Åpne munner og dyp konsentrasjon.
Var vi riktig heldige, ble det en sang eller to før hun igjen trakk seg tilbake til kontoret.

Mye har skjedd i barnehagverdenen siden 1972. Lover og forskrifter styrer det vi driver med. Vi har fått en rammeplan som sier det meste om hvordan vi skal drive. Vi har fått krav om å utarbeide årsplaner, vi skal dokumentere og evaluere arbeidet vårt og vi må sågar ta både foreldre og barn med på råd gjennom året. Tante Mariannes barnehage ville ha blitt lagt ned i dag, kanskje ville hun til og med ha blitt anmeldt. Den type virksomhet holder ikke lenger mål.

Årsplan for hele barnehagen, månedsplan, ukesplan og plan for den enkelte dag og for hver avdeling. Fagområder. Temaer. Opplegg. Arbeidsfordeling. Smågrupper. Store grupper.
Utflukter. Opplevelser. Det enkelte barn. Barnegruppen. Foreldresamarbeid. Mål med begrunnelser. Dokumentasjon. Evaluering. Endring. Igjen og igjen kontinuerlig og hvert eneste år. Dette er dagens virkelighet. Det er komplekst, mangfoldig og krevende å drive en god barnehage. Det er ikke lenger nok å ha tunga rett i munnen og gode intensjoner. Vi trenger gode verktøy.

0- 6’ Avdelings-planlegger er ett slikt verktøy. Boka er først og fremst en fremmøteprotokoll,
men den inneholder også flere praktiske skjema for avdelingen og mye annet inspirerende
materiale. Ved å bestille den hos 0-6 er du med på å gjøre det mulig for oss å drive dette gratis forumet for barnehager.

Annlaug Madland Forord til 0-6' Avdelingsplanlegger

0-6 MAGASINET

LEDER: For en tid tilbake så familien og jeg etter en større leilighet. Sønnen på to år ventet en liten søster, og 40 kvadrat på Tøyen i Oslo begynte å kjennes i minste laget. Rekkehuset vi kikket på hadde stått tomt en stund og var derfor strippet for alt. Jeg rev ned vegger og satte opp nye, slipte gulv og så for mitt indre hvordan vårt nye hjem skulle kunne bli. Sønnen på to var for en gangs skyld stille, og vi gikk hånd i hånd fra rom til rom. Plutselig hørte jeg ham si:
– Pappa. Hvor er lekene?
Denne lille og morsomme kommentaren har jeg tenkt mye på siden. Et helt tomt hus, og en to-åring lurer ikke på hvor sofaen eller TV-en er, eller bildene på veggen og hvorfor det ikke finnes komfyr å lage mat på – men lekene? Hvor er de?
Kommentaren er morsom, men også beskrivende for hva som rører seg i et barns hode. Hva er viktig og hva er uvesentlig? Hans verden består stort sett av hva som er viktig for ham og ikke mye mer.

Les hele saken>>

Last ned 0-6 MAGASINET som PDF>>